En misjonær i nord- India var grepet av mismot. At hans arbeid gikk treft, kom av at hans eget hjerte var så urent og ondt. Foran ham på landeveien lå en liten sølepytt. Han rotet litt i den og så hvor grumset den var. "Slik er også mitt hjerte" tenkte han, "like urent og skittent som denne sølepytt."
Så løftet han øynene og så Humalayas snødekte fjell foran seg, snøen skinte blendende hvis i sola. "Men slik kunne mitt hjerte vært," tenkte han videre, "like rent og hvitt som snøen der oppe." Men da slo en tanke ned i ham: "Men slik kan da også denne sølepytten bli. Når Indias sterke sol får skinne, vil dette skitne vann fordampe. Og så vil vinden føre dampen innover fjellene, og der faller den ned igjen som den reneste snø". Det gikk et streif av glede over misjonærens ansikt. "Men slik kan også mitt hjerte bli. Men da må jeg være villig til å dø. Når Guds nådes sol får skinne sterkt og varmt inn i mitt skitne hjerte, vil det urene der inne svinne bort - og så vil Gud føre meg opp på høyere grunn, til rene lut, og fjøre mitt hjerte like rent som Himalayas snø. Bare jeg er villig til å dø!"
(fra boken "På vår Herres fang" av Fredrik Wisløff.
Gal 2:20
Jeg er korsfestet med Kristus , jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg!
Salme 51:12
Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!
Jesaja 1:18
Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.
1 kommentarer:
Dette var en nydelig liten historie. Veldig oppmuntrende! takk :))
Legg inn en kommentar